Er det et uvesentlig tap av suverenitet at norske myndigheter ikke kan gripe inn i prisingen av norsk kraft, eller hvor mye strøm som eksporteres?
Vi er i en økonomisk krise utløst av en mislykket klima- og energipolitikk i andre land, særlig Storbritannia og Tyskland, Russlands krig og kraftliberalistiske ideer om kabelkapasitet nok til å eksportere store deler av av norsk kraftproduksjon.
Vi har fått en stygg prissmitte fra utlandet på norsk strøm i Norge, noe også regjeringens energikommisjon konstaterer i utredningen de la fram forleden.
Grunnen til at regjeringen ikke gjør noe med selve problemet, kan være at stortingsflertallet ikke hadde lyst til å beholde viktige politiske verktøy lenger.
Raseriet mot regjeringen bobler. Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrtdykker på meningsmålingene. Midt oppe i det hele virker de som lynavledere for Erna Solberg, som støtter enda varmere opp om det europeiserte kraftmarkedet Norge har blitt del av. Likefullt bare stiger og stiger Høyre på målingene.
Blant folk flest er spørsmålet: Hvorfor kan ikke myndighetene gjøre noe for å få normale priser i Norge på ren, norsk strøm produsert for under 12 øre per kWh?
Svaret på det, fikk vi, intetanende, 20. mars 2018.
Denne tirsdagen sto fem begeistrede politikere fram med en avtale om å legge norsk energipolitikk under EUs omfattende lovverk kalt 3. energimarkedspakke. Den inkluderte EUs energimarkedsbyrå Acer som øverste organ på dette området (via kopiering i ESA og reguleringsmyndigheten RME), og ble en del av EØS-avtalen.
Se så fint det skulle bli
Vel, ikke alle var like intetanende.
Forut for femparti-avtalen og Stortings-vedtaket var det enorme protester mot at landet skulle gi fra seg så betydelig styring med sine kraft- og gassressurser. Forgjeves.
Det de fem hadde blitt enige om, var også betingelsene for å innføre EUs energimarkedslover i Norge. Betingelser EU riktignok aldri var med på, men som skulle fungere som glidemiddel innenlands i Norge. For de burde være egnet til å berolige de fleste. Se bare hva de framstilte for oss som fakta:
- Vannkraften skal forvaltes til det beste for allmenheten.
- «Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom EØS-avtalen, har vi fortsatt styring med suverenitet og kontroll over disponeringen av våre unike energiressurser og utformingen av vår nasjonale energipolitikk.»
- «Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene.
- Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser av betydning for energisikkerheten i Norge.
Rekk opp hånda!
Realitetene har vi fått i fanget.
Ja, vannkraften eies av det norske folk, i motsetning til vindkraften som hovedsakelig eies privat, mest av utenlandske investorer hvorav noen helt ukjente eiere i skatteparadis.
Men forvaltes vannkraften til beste for den norske allmenheten? Er det tillatt i EØS og EUs energipakke å gi særfordeler til norsk allmenhet?
De utreder og utreder, tida går og EU-markedet består.
Dessuten skal Norge ifølge Acer-kameratene ha styring med suverenitet og kontroll over disponeringen av energiressursene og er suverene i å utforme egen energipolitikk.
Rekk opp hånda de som har inntrykk av suveren norsk styring over hvordan norsk kraft blir disponert, og full norsk suverenitet i å utforme egen energipolitikk og energisikkerhet …
LO som brannslukkere
Halvannet år etter at strømpriskrisa brøt ut, og etter at kraftselskapene tappet vannmagasinene ned for å selge strøm til våre naboland, kan ikke Støre-regjeringen si annet enn at EØS-avtalens energi-bestemmelser forbyr begrensning av krafteksport for å få bukt med høye strømpriser.
Og jammen skal det også mye til før Terje Aasland & co. har lov til å gripe inn når profittkåte kraftselskaper eksporterer så mye kraft at selve forsyningssikkerheten i Norge trues. Det er bare et halvt år og en fuktig høst siden, at regjeringen holdt muligheten for strømrasjonering åpen.
Støre har en fordel framfor det Erna Solberg ville hatt, som gjør det mulig for regjeringen å holde fast på strømprisene i Tyskland som styrende for pris på norsk kraft i Norge:
Det faglig-politiske samarbeidet mellom Ap og LO som sørger for at LO-ledelsen paralyserer motstanden i egne rekker mot kraftpriskrisen. En krise som drar med seg høy inflasjon, renteøkninger og nedskjæringer i offentlige budsjetter. Det LO lover, er å bruke den såkalte frontfagsmodellen for lønnsforhandlinger til å hindre altfor høye lønnskrav som svar på at prisene løper løpsk.
På LO-kongressen i fjor ble alle forslag om krav til endringer av kraftmarkedet nedstemt, og stemplet som venstreradikale fiksfakserier.
Lenger ned i LO-rekkene har det likevel boblet lenge. Uroen har nå nådd helt opp til Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Å gå i tøfler over Møsvatn
LOs passivitet sentralt ble stilt til skue da drøyt 500 tillitsvalgte og fagforeningsaktivister siste helg i januar samlet seg til sin årlige Trondheimskonferanse, arrangert av LO i Trondheim.
Der var det en NHO-direktør, Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som markerte seg sterkest mot regjeringens manglende inngrep i kraftmarkedet.
– Når du kan gå i tøfler over Møsvatn, hjelper det ikke å ha store turbiner! utbrøt han om manglende styring med tappingen av norske vannmagasiner.
LO-sekretær Are Tomasgard hadde ingen krav å melde fra LO-ledelsen om å tøyle EU-markedet for norsk kraft, eller regulering av eksporten via utenlandskablene. Han setter sin lit til at EU i framtida bedrer reglene for kraftmarkedet.
I Energikommisjonen var Tomasgard imidlertid med på en flertalls-innstilling som ber om en ny utredning. Den skal svare på hvordan utvekslingen av kraft gjennom utenlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra store omliggende kraftsystem til det relativt lille norske systemet, ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger.
Etter ett års kommisjonsarbeid har de altså klekket ut en idé om å utrede hva man skal gjøre med kabel-eksporten. Parallelt med det, har regjeringen besluttet å sette ned enda et utvalg. De skal se på strømprisene. De utreder og utreder, tida går og EU-markedet består.
Lier-Hansen hadde konklusjonen klar i Trondheim:
– Vi kommer ikke unna å se hvordan utenlandskablene fungerer. De er knytta til utveksling, ikke eksport. Problemet er at England og Tyskland har bygd ned sin regulerbare kraft. Det betyr at de ikke kan tilby oss kraft når vi trenger det, mens vi skal bidra med å regulere deres marked. Dette er fysikk, sa Lier-Hansen og la til:
– Det er ikke samfunnsøkonomer som går i disse kablene. Det er elektroner!
Strømregningene får tale sitt eget språk
Tilbake til start.
De fem partiene forsikret om full norsk suverenitet over alle viktige avgjørelser om norsk energipolitikk da de i mars 2018 fikk loset Norge inn i EU-lovverket for strøm og gass.
De insisterte på at overføring av myndighet var så lite inngripende at de kunne vedta tilslutningen til EUs tredje energipakke med simpelt flertall.
Større suverenitets-overføringer krever derimot vedtak etter Grunnlovens §115, som tilsier minst tre fjerdedels flertall med minst to tredeler av representantene til stede. Med andre ord; lista legges høyere.
Mindretallet mente at overføringen av myndighet var større enn som så, og forlangte kvalifisert flertall. De ble overkjørt.
Altså er strømregningene, inflasjonen, matkøene, permitteringer og oppsigelser i næringslivet og tapt konkurranseevne for fastlands-industrien resultat av «mindre inngripende» overføring av politisk makt til EU.
Organisasjonen Nei til EU har saksøkt staten for feil prosedyre i Stortinget, og har nå anket til Høyesterett etter å ha tapt i tingretten og lagmannsretten.
Så langt må vi konstatere at stortingsflertallet, tingretten og lagmannsretten mener at regjeringens manglende handlingsrom i EØS for å regulere eksporten av norsk kraft og prissettingen av den, er av det uvesentlige slaget.
Det kan gå på tilliten løs i samfunnet.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til [email protected], så vil vi vurdere den).