Jumana frykter hun blir kastet ut av hjemmet sitt
ØST-JERUSALEM (VG) Konflikten blusser igjen opp på Vestbredden. Mange palestinere føler at de står midt i en eksistensiell krise.
Publisert: 05.02.23 kl. 20:47 Oppdatert: 05.02.23 kl. 22:30
Situasjonen er en trykkoker.
Alle stiller seg spørsmålet om det er nå den eksploderer.
De siste ukene har en ny bølge av vold skylt over Vestbredden, og etterlatt seg flere drepte palestinere og israelere.
Israel sier de beskytter seg og nøytraliserer terrorister. For palestinerne handler dette om én ting; retten til eget land.
Et av stedene konflikten om land er tydeligst, er i nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. Der er flere palestinske familier i fare for umiddelbar utkastelse av israelske styresmakter.
Blant sitrontrær og urter møter VG 40 år gamle Jumana Abed Alateef.
– Dette er mitt land, vår jord. Folk vil heller dø enn å forlate landet vårt, sier hun.
Familien til Jumana ble fordrevet fra hjemmet sitt i 1948, da staten Israel ble opprettet.
Til slutt havnet de i Sheikh Jarrah.
Hun forteller om en fredfull oppvekst og at det på den tiden bare bodde palestinere i nabolaget.
– Da var det ingen angrep. Nå kan det være veldig farlig når jeg kommer hjem fra jobb. Bosetterne angriper folk her, forteller hun.
Flere ganger har det vært konfrontasjoner mellom israelske bosettere, palestinere og israelske sikkerhetsstyrker, hvor alle parter har tydd til vold.
Historien om Sheikh Jarrah er lang og komplisert:
Siden har det pågått en langvarig konflikt om hvem som har rett til å bo her.
I det israelske rettssystemet er det flere ganger blitt konkludert med at det er de israelske bosetterne som har krav på deler av området, ikke palestinerne som bor der nå.
Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem er tydelig på hva de mener om situasjonen:
– Sheikh Jarrah er et symbol for politikken til det israelske apartheidregimet, hvor staten har som mål å overta så mye land som mulig, sier deres talsperson Dror Sadot til VG.
VG har tidligere skrevet om hvordan okkupasjonen på Vestbredden blir mer og mer befestet for hver dag som går.
Det kommer stadig nye ulovlige israelske bosetninger som okkuperer mer og mer palestinsk land, noe som er i strid med folkeretten, ifølge FN.
Jumana tror det bare er et spørsmål om tid før hun og familien også blir kastet ut.
– Det kan skje i morgen, kanskje senere. Jeg tror at de hvert øyeblikk kan komme og sparke ut folk fra hjemmene sine.
I nabohuset har det allerede skjedd. Israelske flagg vaier fra taket til huset som tidligere tilhørte en palestinsk familie.
Det palestinske flagget er blitt forbudt å flagge med.
– Israel og bosettere sier at dette kun er en juridisk tvist om land?
– Når folk ble fordrevet i 1948, fikk vi dette landet. Det har vært planlagt hele veien å drive oss ut herfra, og det samme skjer i andre palestinske byer. De tar fra oss landet de har okkupert, noe som er et brudd etter internasjonal lov, sier Jumana.
I 2021 ble konflikten rundt dette nabolaget en av de utløsende årsakene til krigen som da brøt ut, med opptøyer, raketter fra Hamas mot Israel og hvor Gaza ble bombet i flere uker.
Også da besøkte VG nabolaget.
Nå er det igjen tilspisset mellom palestinerne og israelerne.
– I ferd med å eksplodere
Israels behandling av palestinere har fått stadig flere organisasjoner til å beskrive det som et apartheidregime, noe som også ble konklusjonen til en FN-utnevnt etterforsker i fjor.
Israelske styresmakter benekter dette. De kalte FN-påstandene for grunnløse, og hadde som mål å «delegitimere og kriminalisere staten Israel for hva den er: den nasjonale staten til det jødiske folk, med like rettigheter for alle borgere, uavhengig av religion, rase eller kjønn».
De siste årene er alt blitt mer håpløst, forteller palestinere VG møter, og at de har en konstant følelse av at israelske styresmakter og bosettere stadig strammer inn grepet.
For fjoråret ble det dødeligste på nesten 20 år, med 158 drepte palestinerne, ifølge tall fra FN. I samme periode ble 21 israelere drept.
Også det nye året startet dystert.
VG var i Jenin forrige uke like etter at ti palestinere ble drept i en israelsk aksjon, blant dem en 61 år gammel kvinne.
Siden har det skjedd flere angrep mellom partene.
Lørdag forrige uke ble syv sivile israelere drept da en palestiner gikk til angrep. Drapene skjedde utenfor en synagoge som ligger i en ulovlig israelsk bosetning i det okkuperte Øst-Jerusalem.
Israelske styresmakter omtaler det som en terroraksjon og fordømmer angrepet.
– Konflikten mellom Israel og palestinerne er en trykkoker. Med ujevne mellomrom bryter det ut i ulike voldshandlinger og Gazakriger. Slik slippes litt damp ut, men nå er trykkokeren i ferd med å eksplodere. Det er ingen horisont, ingen løsning i sikte, sier Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage til VG.
Dror Sadot i B’Tselem mener det som skjer, er som forventet:
– Apartheid- og okkupasjonsregimet implementerer daglig vold mot palestinere på en rekke måter, enten det er riving av hos, vold fra bosettere, landovertagelse eller politivold. Det vi har sett de siste ukene er resultatet av flere tiår med et slikt regime, sier hun.
At det skal eksplodere, frykter også Jumana i sitronhagen.
– Man ser at de ikke ønsker fred, de ønsker å drepe. Jeg er redd det skal bli enda verre her i Palestina. Det er ingen som kan beskytte oss.
På gaten like utenfor hjemmet hennes suser en jødisk mann på elsykkel forbi.
– Der jøder og arabere bor sammen, er det alltid spenning, forteller 37-år gamle Nakhman.
Han bor selv i Jerusalem, men ikke i Sheikh Jarrah. For han er konflikten om land noe han lever med hver eneste dag. Selv ønsker han bare fred, forteller han.
– Dette landet tilhørte jødene i lang tid, og det er det de offisielle dokumentene viser. De kaster alltid brannbomber på oss. Men vi lar oss ikke skremme.
Så suser mannen videre.
Se video: VG Forklarer: Konflikten mellom israelere og palestinere
Publisert: 05.02.23 kl. 20:47 Oppdatert: 05.02.23 kl. 22:30