Dette avslører ballongen
Den kinesisk-amerikanske ballongfeiden er overraskende, pinlig og avslørende. Både for Kina og USA, men på ulikt vis.
Publisert: 07.02.23 kl. 22:49
Det kommunistiske regimet i Beijing hater å tape ansikt. Nå måtte de be om unnskyldning. Det er noe partiet nesten aldri gjør. Noen måtte gå. Det ble sjefen for Kinas meteorologisk institutt, som ganske sikkert ikke hadde noe med saken å gjøre.
Det amerikanske forsvaret måtte erkjenne at fremmede luftfartøy ved flere anledninger har gått «under radaren». Det avdekker en pinlig etterretningssvikt. Det var ikke uidentifiserte objekter som gjentatte ganger besøkte amerikansk luftrom. Det var svære kinesiske ballonger.
Det minst overraskende er at ballongsaken viser hvor dårlig forholdet er mellom USA og Kina. Konkret førte det til at utenriksminister Antony Blinken utsatte et planlagt møte med president Xi Jinping og hans utenrikspolitiske team. Begge sider ønsker dialog, blant annet for å unngå at misforståelser utløser åpen konfrontasjon.
Det var en værballong på avveie, sier Kina. En avansert spionballong, sier USA. Nå er ballongen uansett skutt ned utenfor kysten av Sør-Carolina. Marinens dykkere henter opp det tekniske utstyret som vil bli nøye studert i tiden som kommer.
Et ubesvart spørsmål er hvorfor Kina sendte en ballong inn i amerikansk luftrom, når sjansen for å bli oppdaget er stor. Svaret er kanskje at de har gjort det før, uten å bli oppdaget. Det skal ha skjedd tre ganger da Donald Trump var president, og en gang tidligere i Joe Bidens presidenttid.
Trump nekter for at det skjedde på hans vakt. Han mener kineserne hadde altfor stor respekt for ham til å gjøre noe slikt. Men general Glen VanHerck, som leder den nordamerikanske luft-kommando (NORAD), bekrefter at det fant sted. Problemet er at dette først ble fastslått i ettertid, ved hjelp av ytterligere analyser og etterretningsinformasjon. Det er en oppsiktsvekkende svikt ettersom ballongen var synlig for det blotte øye på skyfri dag i Montana.
Ballongen er bare et oppblåst symbol på hvor lite som skal til før det skjøre forholdet mellom verdens to mektigste nasjoner går fullstendig i stykker. Den underliggende konflikten er at Kina utfordrer USAs globale lederrolle og den verdensorden som demokratiene har bygget etter andre verdenskrig.
Det pågår en økonomisk og teknologisk dragkamp mellom de to gigantene. Det er en ideologisk verdikamp mellom to helt ulike samfunnssystemer. Det er økende militær spenning i Sør-Kinahavet. Kina bygger opp atomvåpenarsenal og marinestyrker. Brennpunkt for konflikten er Taiwan.
Russlands angrepskrig mot Ukraina har forsterket motsetningene ytterligere. Kina vil ikke fordømme Russlands invasjon. I stedet gjengir Beijing forfalskede russiske versjoner av forløp og årsak til krigen. Putin og Xi sier at det ikke finnes grenser for deres strategiske partnerskap. De utgjør en antidemokratisk allianse der Kina er det sterke part.
Publisert: 07.02.23 kl. 22:49