Disse russiske skiltene skaper stor debatt: – Helt vanvittig
(iFinnmark): – Jeg står for det, og mener fremdeles det samme, selv om det ble ganske fort klart at det ikke var massiv støtte for det, sier Bård Ramberg.
Han opprettet underskriftskampanjen fordi han mente at Sør-Varanger kommune måtte ta sterkere avstand fra krigføringen i Ukraina. Den ble fort en stor snakkis og et relativt hett debattema i grensekommunen.
Les også: Skiltdebatt del 1
– Hele saken gjorde meg veldig opprørt. Jeg reagerte spontant, fordi sånt skal man ikke gjøre, sier Tommy Rognmo.
Han reagerte veldig sterkt da kampanjen først ble lansert. Ti måneder etter står Rognmo på sitt. Han mener at forslaget var splittende og opprørende.
– Med tanke på den geopolitiske plasseringen av Kirkenes, som en by som grenser både til Russland og Finland, så skal Sør-Varanger ivareta det kulturelle perspektivet på dette. Kirkenes vil alltid være en grenseby, fortsetter Rognmo.
Les også: Ett år med krig
Et splittet Kirkenes?
Fristen for underskriftskampanjen gikk ut i oktober. Det manglet 26 stemmer for å få saken opp i kommunestyret.
Initiativtakeren har reflektert over dette med litt avstand. Han konstaterer at selv om det ikke gikk veien, så er han fornøyd med at han fikk uttrykt sin mening og skapt en diskusjon.
– Når man kan si noe på en saklig måte og fremme det helt åpent og demokratisk, med underliggende argumentasjon, så er det jo minimumskravet for ytringsfrihet, sier Bård Ramberg i dag.
Det var aldri hensikten å endre folks mening, påpeker Ramberg. Han ønsket bare at de som delte hans mening skulle bidra med en signatur. Det var heller ikke meningen å splitte lokalsamfunnet.
– Hvis det er en splittelse i samfunnet, så tror jeg ikke at det er skiltene som er det sentrale, og heller ikke underskriftskampanjen. Jeg har ikke lagt opp til et høyt konfliktnivå. Jeg oppfordret folk til å signere hvis de var enig, sier Ramberg.
– Det bor mye russere i Kirkenes. Tror du at forslaget kan ha vært støtende for noen av dem?
– Det er en dimensjon. Vi deler grense med Russland, og det er mange lokale, fastboende russere her. Mange nordmenn er gift med russere. Det er jo relasjoner som påvirkes av situasjonen. Jeg kan ikke se bort ifra at underskriftskampanjen kan bidra til å øke ubehaget for lokale russere. Det kan jeg lett forstå og ha empati med, svarer Bård Ramberg.
Han mener likevel at det symbolske budskapet å fjerne skiltene hadde sendt, overveier dette potensielle ubehaget.
Les også: Skiltdebatten avstemning
Stolt av Barentssamarbeidet
Da underskriftskampanjen ble delt på sosiale medier, ble saken naturlig nok debattert. Tilbakemeldingene var ikke få, og Ramberg prøvde å svare alle så godt det lot seg gjøre.
– Det var mange tilbakemeldinger om at det var unødvendig, og at vi ikke måtte bidra til å øke konflikten. Mange mente at vi måtte kunne fortsette folk til folk-samarbeidet, selv om det ikke lenger var mulig på myndighetsnivå, sier Bård Ramberg.
– Hva tenker du om Barentssamarbeidet?
– Vi skal være stolt av Barentssamarbeidet på mange måter. I god tro har vi i mange år brukt mye ressurser på å bedre relasjonene, og å hjelpe å integrere Russland inn i det demokratiske fellesskapet. Det syns jeg vi kan være stolte av. Men jeg tror ikke at vi kan sette i gang noe lignende i løpet av de neste tiårene.
Les også: Skiltdebatt 5 på gata 1
– Det var helt vanvittig
Tommy Rognmo er imidlertid ikke helt enig i at underskriftskampanjen ikke var splittende for lokalbefolkningen.
Han var daglig leder i Sør-Varanger Næringsråd på 1990-tallet, og husker godt da skiltene ble satt opp i byen. Rognmo ble også intervjuet i forbindelse med skiltdebatten av iFinnmark i fjor vår.
– Jeg syntes at det var helt vanvittig, og reagerte spontant! Det er forferdelig at det ennå er krig, og at den ikke avsluttes. Samtidig er det ikke en krig mellom folk, men mellom regimer. I dette tilfelle Putins regime som har gått til krig mot sitt naboland, sier Rognmo.
Som på våren i fjor, gjentar han det samme mantraet: Hva blir det neste?
– Skal man rive alle russiske bøkene fra biblioteket, rive ned russermonumentet, slik ekstreme krefter i Polen har gjort? Det må være grenser for hva man kan gjøre.
– Føler du at forslaget var splittende for lokalsamfunnet?
– Ja. Det viser bare hvor korttenkt man kan være. Kirkenes vil alltid være en grenseby, og det kommer også en ny dag i morgen.
Les også: Skiltdebatt 5 på gata 2
En styrket tro på demokratiet
– Hvordan har det vært for deg å stå i dette som kampanjens initiativtaker?
– Jeg er trygg på hva jeg mener, og årsaken til at jeg mener det. Jeg har respekt for at folk har andre meninger enn meg. Og rent personlig så har jeg fått mer tro på demokratiet som følge av hvordan ting har utviklet seg, enn det jeg hadde før 24. februar, svarer Bård Ramberg.
– På hvilken måte?
– Det har vært noen vanskelige prosesser med meningsutveksling, og folk har vært uenige. Men jeg mener at vi har håndtert det på en god måte, og klarer allikevel å bidra meningsfullt, og ta sterke standpunkt. Vi klarer å gi en sterk og tydelig støtte til Ukraina, og selv om det er mange forskjellige meninger, så klarer vi å ha en viss handlekraft også.
Les også: Skiltdebatt 5 på gata 3
Ingen omkamp
Folket har talt, og demokratiet har blitt utøvd i saken om de «russiske» skiltene i Kirkenes. Og Bård Ramberg har ikke noe behov for å ta en omkamp om saken.
– Man kunne sikkert ha gjort det, men jeg ser ikke noe hensikt med å lansere en ny underskriftskampanje. Jeg har respekt for at man ser forskjellig på det. Det viktigste er at Norge bidrar betydelig med støtte til Ukraina.