– Den russiske presidenten prøver sannsynligvis å «unngå risikable beslutninger som kan true hans styre eller internasjonal eskalering», til tross for at målet hans om å erobre Ukraina fullt ut vil kreve mer ressurser.
Det skriver den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW.)
Den pågående nervekrigen mellom Vesten og Russland har skapt en kald krig. Ikke siden Cuba-krisen på 1960-tallet har verden vært nærmere en atomkrig.
Putin og hans talspersoner har gjentatte ganger raslet med atomsablene. Parallelt snakkes det om røde linjer både for Russland og Nato.
Truslene øker når Ukraina får tyngre våpen
Eksperter har vist til at de russiske atomtruslene eskalerer hver gang Vesten lover kraftigere våpen til Ukraina. Det samme har skjedd når russiske styrker er på defensiven.
Situasjonen nå er at Nato-allierte har gitt løfter om til sammen 321 stridsvogner. I tillegg har USA lovet langtrekkende missilsystemer, og det diskuteres også om leveranse av kampfly. Dette kommer i tillegg til alle våpen som allerede er gitt.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Nå er verdens øyne rettet mot Øst-Ukraina, og da spesielt med tanke på byene Bakhmut, Lyman og Avdijivka i Donetsk oblast. Skulle disse strategisk viktig byene falle og komme på russernes hender, kan det bane veien for nye russiske fremstøt til andre ukrainske byer.
Putins dilemma
Derfor mobiliserer begge parter nå store styrker og bygger forsvarsverk. Det er ventet et stort, og kanskje avgjørende slag akkurat i denne delen av landet i løpet av de nærmeste ukene, kanskje så snart som i midten av februar, skriver Ukrainska Pravda.
Nato-sjef Jens Stoltenberg
Markus SchreiberAP / NTB
Men Putin har samtidig et dilemma. Går han for langt risikerer Russland åpen konfrontasjon med Nato. Det vil være mye farligere for Putin, og kan ende i et ydmykende militært nederlag.
– Putins avgjørelser angående Ukraina siden hans første feilaktige invasjon 24. februar 2022, indikerer en sannsynlig kobling mellom hans maksimalistiske mål og hans vilje til å ta de sannsynlige høyrisikobeslutningene som er nødvendige for å oppnå dem, skriver ISW.
– Nødvendig for å redde krigen hans
De mener Putin sannsynligvis opererte under den mangelfulle antagelsen om at russiske styrker kunne tvinge Kiev til å kapitulere uten noen betydelige militære ofre, og vurderte Russlands invasjon som en begrenset og akseptabel risiko.
– Russiske styrkers fiasko i slaget ved Kiev, og med det Kremls krigsplan, tvang Putin til å møte komplekse avgjørelser da Kreml utkjempet en stadig mer kostbar og langvarig konvensjonell krig. Putin har imidlertid vært motvillig til å beordre de vanskelige endringene i det russiske militæret og samfunnet som sannsynligvis er nødvendige for å redde krigen hans, konkluderer ISW.
– Putins kjernefysiske trusler er i stor grad å skremme Vesten
Det regnes derfor som usannsynlig at Putin ønsker å eskalere krigen så mye at Nato trekkes inn på slagmarken. Da vil krigen kunne involvere hele Europa.
– Analytikere mener dette er «høyst usannsynlig». Putins nåværende motvilje mot å ta risiko betyr at det bare er en liten sjanse for at han vil forfølge atomeskalering eller krig med NATO. Hans kjernefysiske trusler er i stor grad å skremme Vesten, skriver Sky News.
Ifølge ISW er Putin tilbakeholden med å kunngjøre en ny mobiliseringsbølge, men prøver i stedet å gjennomføre en «stille mobilisering» for ikke å gjøre seg upopulær og provosere sitt eget folk.
– Sannsynligheten for at Nato havner i krig med Russland er veldig liten
Oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen, har flere ganger tidligere uttalt at Nato er verdens sterkeste militærmakt, og at Putin neppe har noe ønske om å havne i krig med Nato.
– Sannsynligheten for at Nato havner i krig med Russland er veldig liten. Det henger sammen med at Russland sliter med Ukraina. Da går de ikke til angrep på verdens største forsvarsallianse. Akkurat nå er bekymringen for et russisk angrep mot Nato veldig liten. For Norges del er trusselen mindre akkurat nå ettersom Russland nesten ikke har hærstyrker igjen på Kolahalvøya. Mange av disse enhetene ble som kjent satt inn i krigens tidligste fase, og de led betydelige tap, sa Karlsen til ABC Nyheter i januar.
Samtidig advarte han mot å undervurdere Russland og landets militære evner og kapasitet.