Putin: – Vi prøver å få en slutt på fiendtlighetene
I et møte med den russiske luftfartsindustrien torsdag kom Putin med en rekke påstander og uttalelser om invasjonen av Ukraina.
En av dem gikk ut på at Russland «ikke startet fiendtlighetene i Ukraina».
– Vi startet ingen fiendtligheter, vi prøver å avslutte dem. Disse fiendtlighetene ble igangsatt av nasjonalister i Ukraina og de som støttet dem i 2014, da statskuppet ble utført, det hele startet med dette. Etter dette fulgte hendelsene på Krim-halvøya og i Donbas, sa den russiske presidenten, ifølge både Reuters og det russiske, statlige nyhetsbyrået Tass.
– Siden 2014, i strid med all avtaler, har Donbas-området i praksis vært underlagt en blokade. De har blitt mål for tungt militært utstyr, og store militæroperasjoner har blitt utført flere ganger. Det innebærer at de startet krigen den gang, sier Putin.
– Øver seg til Haag
Rådgiver Anton Gerasjenko i det ukrainske innenriksdepartementet er ikke imponert, og kommer med et syrlig stikk til Putin på Twitter torsdag ettermiddag:
– Øver han seg på talen til Haag? (Den internasjonale straffedomstolen, red.anm.)
Det ukrainskvennlige mediehuset Nexta har over en million følgere på Twitter. De har delt Putins uttalelse med sine følgere, og lagt på en klovne-emoji, mens de spør:
– Noen som vet hva denne sykdommen kalles?
Med «statskuppet» sikter Putin til hendelsene i 2014, da det ukrainske parlamentet avsatte sin russiskvennlige president Viktor Janukovitsj, blant annet etter at han hadde nektet å undertegne en samarbeidsavtale med EU. Janukovitsj flyktet til Russland etter dette, og Putin reagerte på avsettelsen med å ta kontrollen over Krimhalvøya med bruk av væpnede styrker.
– Kan defineres som statskupp
FN skriver på sine sider følgende om hendelsen:
«Handlingen kan defineres som et statskupp siden de folkevalgte ikke fulgte de prosedyrer, og ikke hadde det 3/4 flertall, som grunnloven krever for en slik avgjørelse. Mange omtaler det likevel ikke som et statskupp, muligens fordi flertallet i parlamentet tross alt stemte for avsettelsen av Janukovitsj. Til tross for at avsettelsen av Janukovitsj kan sies å ha foregått på ulovlig vis, ble det likevel vurdert av mange som noe positivt for demokratiet i Ukraina. En slik tolkning vektla at det avsatte ukrainske styret var korrupt og autoritært, blant annet på grunn av den voldelige behandlingen av ukrainske demonstranter og innføringen av antiprotestlover.»
22. februar 2022, to dager før Russlands invasjon av Ukraina, var stemningen i Ukraina svært spent. Den gangen uttalte FFI-forsker Tor Bukkvoll følgende til NTB om hendelsene i 2014:
– Det mest vesentlige med 2014 med tanke på konflikten vi har nå, er at den ukrainske befolkningen snudde. Fram til 2014 ville ukrainerne ikke inn i Nato, det var aldri over 25 prosents støtte i befolkningen. Nå viser meningsmålingene 60 prosents støtte, det er også betydelig støtte i Sør- og Øst-Ukraina. Det er jo Putin sin skyld, hadde han ikke tatt Krim og bidratt til opprør i Donbas, ville ikke det ha skjedd, sa Bukkvoll 22. februar 2022.
– Du kan av og til høre i debatten i dag at konflikten har ført til at Ukraina er mer splittet enn noen gang, men de er mer samlet, la forskeren til.
Han sa også at det ikke var noe som tydet på at det ville gå mot borgerkrig i Ukraina før Russland i 2014 tok Krim og utløste opprøret i Øst-Ukraina. De prorussiske partiene fikk i starten av 2022 en oppslutning på 10–15 prosent samlet sett, sa Bukkvoll.
Det er ikke første gang Putin kommer med kontroversielle uttalelser. I januar, dagen etter det dødelige rakettangrepet i Dnipro der 45 personer ble drept da boligblokken deres ble lagt i grus, hyllet presidenten utviklingen i krigen.
Han gjentok også påstanden om at han handlet i Russlands, og deres folks, interesser.
– Vi har ikke noe valg. Vi må beskytte innbyggerne våre, sa han den gang.