Konkurransedirektøren: Slik kan matprisene gå ned
Konkurransedirektør Tina Søreide vil ha lavere matpriser i Norge. Hun foreslår en mild endring av importvernet, som ikke truer norske bønder – men som kan gi lavere priser.
Publisert: 10.02.23 kl. 13:04
VG skrev lørdag om maktkampen mellom produsenter og de tre store dagligvarekjedene i Norge – hvor importvernet ble trukket frem som «elefanten i rommet» som få tør gripe fatt i – først og fremst fordi det er bred politisk enighet om at det er viktig for å trygge norsk matvareproduksjon og norske bønder.
– Som konkurransefaglig ekspertorgan må vi forholde oss til de politiske rammene som foreligger. Vi har ikke tatt til orde for å endre tollvernet på en måte som vil kunne true den norske landbruksproduksjonen og norske bønder. Men vi mener det er et handlingsrom der, hvor vi både kan justere noe på tollvernet og samtidig ivareta den norske forbrukeren, sier Søreide, til VG.
– Behov for å få ned prisene
– Enkle justeringer er verdt å vurdere og kan sikre både den politiske målsettingen om trygg norsk matproduksjon – og behovet for å få ned matprisene noe, sier Søreide til VG.
I høst og vinter har det pågått en debatt om norsk dagligvarebransje, hvor det bare er tre store aktører – Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 – og hvor store matprodusenter dominerer i hyllene.
Tollvernet – eller importvernet – er viktig i norsk landbrukspolitikk: Det er særlig norske kjøtt, egg, korn og meieriprodukter som er beskyttet, ved at utenlandske varer i disse kategoriene har en så høy importtoll at de i praksis ikke kan konkurrere med norske varer.
Det er også importtoll på poteter, grønnsaker og frukt og bær, men her er satsene lavere, og mer knyttet til sesong.
Konkurransetilsynet leverte sin dagligvarerapport for 2022 før jul.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) åpnet i et E24-intervju i januar ingen dører for å justere importvernet.
Lasagne og ost
Konkurransetilsynet er underlagt Næringsdepartementet, hvor Aps Jan Christian Vestre regjerer.
Vestre har krevd at dagligvareprisene skal ned og har tatt flere initiativ for å finne rett vei.
– Jeg har forstått det slik at også landbruksministeren ønsker å styrke konkurransemekanismene for å få dagligvaresektoren til å fungere bedre, så lenge man tar vare på de jordbrukspolitiske målsettingene.
– Du sier det er mulig å lette noe på tollvernet, selv med bondevennlige Sp i regjering?
– Det vi ønsker er å se om det er mulig å gjøre noen justeringer av dagens tollsatser uten at det går utover de politiske målsettingene rundt norsk landbruk, og om det kan ha en effekt på prisene.
Konkurransetilsynet har vist til flere eksempler, blant annet lasagne og andre ferdigretter, yoghurt og ost.
– For dyrt
Dagligvareutfordreren Iceland viste i en E24-sak nylig hvordan det skaper barrierer for deres import av lasagne.
Den britiske kjeden produserer varianter med over 20 prosent storfekjøtt, men hvis de skulle importert den til Norge, måtte de betalt 129,3 kroner i toll for hele lasagnens vekt.
– Da blir produktet for dyrt i Norge. Kompliserte regler gjør at utenlandske matprodusenter må lage en egen produktportefølje for det norske markedet. Det er for kostnadskrevende og da får vi ikke konkurranse utenfra, sier Søreide.
Hun viser til at smakstilsatt yoghurt, som har lav tollsats, ikke har gitt negative konsekvenser for norske bønder.
– Tollsatsene kan justeres noe ned
Hun trekker også frem ost.
– Mye ost kan importeres uten toll. Men for de fleste betyr det at du allerede må være etablert oste-importør få å få lov til det, sier hun.
Av den tollfrie kvoten på 8600 tonn ost, blir 5000 tonn fordelt basert på aktører som har importert ost i to år.
– Vi sier altså ja til tollfri ost, men dagens ordning legger ikke tilstrekkelig til rette for at nye kjeder får innpass.
Hun sier også at det bør vurderes om noen tollsatser er så høye at de bør bli justert noe ned.
– Selv når vi legger til grunn at de jordbrukspolitiske målsettingene skal ligge fast, er det verdt å vurdere om enkelte tollsatser kan justeres noe ned.
Det blir innvendt at de det er det generelle høye prisnivået i Norge, som holder utenlandske selskaper ute, ikke tollvernet.
Søreide ser det argumentet, men sier at tollsatsene selvfølgelig bidrar.
Borch gir ikke ved låvedøren
Landbruks- og matminister Sandra Borch åpner ikke for å justere elementer i tollvernet som vil svekke det.
– Tollvernet er en bærebjelke i landbrukspolitikken, og helt avgjørende for å opprettholde norsk landbruksproduksjon.
– Er det mulig med mindre justeringer av tollvernet, slik konkurransedirektøren foreslår, som ikke vil true den norske landbruksproduksjonen og norske bønder?
– Det norske tollsystemet for landbruksvarer har, i motsetning til andre land, fleksibilitet ved at tollsatsen kan reduseres i gitte tilfelle, for eksempel der norsk produksjon ikke dekker behovet i markedet. De siste årene har tollreduksjoner ved markedsunderskudd vært gjort både for kjøtt og melkeprodukter.
Hun legger til at tidligere handelsavtaler legger begrensninger på forvaltningen av tollvernet, også de spørsmålene tolldirektøren tar opp.
Borch bekrefter utfordringene når det gjelder at nye sliter med å slippe inn i ostemarkedet, men sier de har en åpning.
– Nykommere har mulighet for ostekvote ved å delta på auksjonsdelen av kvoten.
Hun fremholder at tollen for bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza eller lasagne, er bestemt i handelsavtaler med EU.
Publisert: 10.02.23 kl. 13:04