Rentefare – kraftig økning i prisveksten
Saken oppdateres fortløpende.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag morgen viser at prisene de tolv seneste månedene totalt har steget med 7,0 prosent, etter en økning på 0,2 prosent i januar. Den viktige underliggende prisveksten er på 6,4 prosent fra januar 2022 til januar 2023, klart over forventningene.
Og, denne kjerneinflasjonen er den høyeste SSB har målt siden beregningene startet i 2001. Forrige toppnotering var i oktober, da tolvmånedersveksten var på 5,9 prosent.
– De viktigste årsakene til den høye prisveksten er fremdeles utviklingen i strøm- og matvareprisene. I januar i år økte også prisene på biler mye som følge av en avgiftsendring, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding fredag morgen. Matvareprisene har steget med 12 prosent fra januar 2022 til januar 2023.
– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester når vi sammenligner mot januar i fjor, konstaterer Kristiansen.
Norges Bank ventet i sin pengepolitiske rapport fra desember en total årsvekst i januar på 6,9 prosent og 5,9 prosent i kjerneinflasjon. Handelsbanken spådde en årsvekst i kjerneinflasjonen på 6,1 prosent. Det er hakket høyere enn gjennomsnittsforventningene på 6,0 prosent. Alle bommet, forventningene var for lave, som isolert sett kan betyr en sterkere renteoppgang.
Les også: Matbransjen sjokkerer: – Kjøttprisene må kraftig opp
Strømmen har skylden
Utviklingen i strømprisene er den viktigste årsaken til at den i januar økte til 7,0 prosent. Det har skjedd til tross for at prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 10,0 prosent fra desember 2022 til januar 2023. Strømprisene var likevel 15,4 prosent høyere i januar 2023 enn i januar 2022.
Fra desember til januar økte prisene på biler med 7,2 prosent. Det gjorde at bilprisene var 12,2 prosent høyere i januar 2023 sammenlignet med samme måned året før.
– Ved årsskiftet ble momsfritaket for de dyreste elbilene redusert. Det bidro til å øke bilprisene i januar, sier Kristiansen.
Utsalgsmåned
Matvareprisene steg med 1,6 prosent i januar, men prisene på klær og skotøy var ned 3,3 prosent. Det er vanlig at disse prisene faller i utsalgsmåneden januar.
– Det er ikke uvanlig at prisene på mat og drikke øker i januar etter tilbud på en del typiske julevarer i desember, sier Espen Kristiansen. Sjokolade, klementiner, kaffe og grøt er varer som bidro til renteoppgangen.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sa til Nettavisen torsdag at husleiene trekker opp i januar. Det skyldes at mange husleier reguleres om høsten for det kommende året, som regel med utgangspunkt i årsveksten i oktober eller november.
– Men det er en svært ustabil sammenheng mellom husleiene i januar og KPI i november. Bare se i fjor, hvor konsumprisene steg med 5,1 prosent i november 2021, mens husleiene i januar 2022 bare steg med 1,6 prosent. Den direkte koblingen er med andre ord sterkt overdrevet, mener Hov.
Uansett er det en mye høyere inflasjon nå enn for ett år siden. I januar 2022 steg prisene totalt med 3,2 prosent på årsbasis.
Les også: Strømprotest: Stenger politikere ute
Ser igjennom fingrene
Prisveksten er svært viktig for hva Norges Bank gjør med rentene fremover. Hvis økningen i januar «kun» er forklart av husleiene, tror Hov at Norges Bank vil se litt gjennom en eventuell høyere prisvekst enn ventet. Med høyere aktivitet i boligmarkedet igjen vil presset mot leiemarkedet kunne avta.
– Og Norges Bank har nok uansett mer oppmerksomhet på tjenestepriser utenom husleier, som er mer relatert til det generelle aktivitetsnivået og presset i norsk økonomi, uttalte Hov torsdag. Prisene på varer har de seneste tolv månedene steget en god del mer enn prisene på tjenester.
DNB Markets ventet også at samlet prisvekst tok seg markert opp fra desember. Det skyldes først og fremst at fjorårets januarfall i strømprisene (21 prosent, red.anm.) ikke gjentas.
– Vi har lagt til grunn uendret indeks for strømprisene fra desember til januar i år, uttalte senior makroøkonom Kyrre Aamdal til Nettavisen torsdag.
Les også: Bør Norge åpne for mer import for å få billigere matvarer?
DNB Markets spådde at oppgangen i den underliggende prisveksten trakk noe opp, der økte husleier bidrar. Meglerhuset har likevel ikke lagt til grunn mer enn at par tideler oppgang i årstakten for husleiene.
– For øvrig er det et blandet bilde for prisene, sa Aamdal i forkant av dagens tall. Det har vært mye oppmerksomhet rundt dagligvareprisene, men disse justeres sentralt per 1. februar og viser seg først februartallene.
Les også: Bekymret over økte matvarepriser: Nå tar Emilie Nereng grep
Langt over målet
I desember i fjor steg prisene totalt med 5,9 prosent på årsbasis, mens den underliggende prisveksten – kjerneinflasjonen – var på 5,8 prosent. Det er skyhøyt over det langsiktige målet for Norges Bank på 2 prosent (se nederst i saken). Matvareprisene trakk ned prisveksten i fjorårets siste måned.
Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Det er denne prisstigningen Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter.