Atle og Thomas pleide å dra til Russland på «fredagspils»: – Vi fikk nok et rykte på oss blant grensevaktene
(iFinnmark): – Det er rart å sitte i Kirkenes i dag og tenke på at vi satt på en pub rett over grensen i Zapoljarnyj og pratet med soldater som i dag kanskje ikke er i live.
Det sier redaktør og journalist i nettavisen The Independent Barents Observer (BO), Thomas Nilsen.
For ham og hans kolleger i grensebyen var det slettes ikke uvanlig å ta den timelange kjøreturen østover, til en av de russiske grensebyene for å ta seg en «fredagspils».
– Som mange andre, var vi over i Nikel og Zapoljarnyj som kolleger på både fredagspils og julebord, sier kollega og daglig leder i avisa, Atle Staalesen.
Tradisjonen med å dra over til Russland på harryhandel eller fredagspils tok en brå slutt for de fleste i Kirkenes og Øst-Finnmark da Russland invaderte Ukraina den 24. februar i fjor.
Men Staalesen og Nilsen begynte å se konturene allerede for flere år siden.
Les også: Ett år med krig
Det internasjonale Kirkenes
Det er rundt omkring 60 kilometer fra Kirkenes sentrum til de nærmeste russiske grensebyene.
Da grensene begynte bli mer åpne mellom Norge og Russland på slutten av 1980-tallet, ble det også mer kontakt mellom nabolandene. Barentssamarbeidet begynte å blomstre, og etter hvert ble det helt vanlig for nordmenn å reise over grensa på handel, underholdning og for å drive forretninger.
– Det var et spennende konsept. Det var det internasjonale Kirkenes – lærerikt og morsomt, og veldig annerledes, forteller Thomas Nilsen.
Mange dro på helgeturer til Murmansk, som ligger rundt tre timer unna, for å bo på hotell, spise og shoppe.
– Det var ikke uvanlig i det hele tatt. En helgetur til Murmansk for å dra på nattklubb, var ikke langt unna det å ta danskebåten til København, sier BO-redaktøren videre.
Murmansk Foto: Stian Hansen
– Sjåfør gikk på rundgang
Slike turer var også en naturlig del av livet for BO-journalistene og det øvrige mediemiljøet i Kirkenes. For kolleger sørfra var det en opplevelse utenom det vanlige.
– Vi prøvde etter beste evne å dra og oppleve ting. Vi møtte folk fra russiske lokalaviser, dro på museum, gikk turer og dro opp til skibakken, sier Nilsen videre.
Staalesen og Nilsen mistenker at de ble en snakkis blant de russiske grensevaktene, for ofte rakk de bare å komme seg til grensestasjonen i grevens tid.
– Vi prøvde etter beste evne å komme tilbake før grensa stengte. Noen ganger rakk vi det så vidt! Vi fikk nok et rykte på oss blant grensevaktene, ler Nilsen.
– Hvem tok på seg sjåfør-ansvaret?
– Det gikk på rundgang, humrer Staalesen.
Drakk øl med russiske soldater
Som Nilsen innledningsvis var inne på, var det heller ikke uvanlig å treffe på soldater fra den 200. motoriserte infanteribrigade fra Petsjenga. Deler av brigaden har deltatt i invasjonen av Ukraina, og har lidd tap av både personell og materiell.
Noen av disse soldatene kan Nilsen og Staalesen ha møtt på puben i Zapoljarnyj, da de fortsatt hadde muligheten til å dra over.
– De satt ved nabobordet, og det var helt naturlig. De var interessert i hvem vi var, og vi syntes det var spennende å høre om hvordan det var å være soldat i Petsjenga. Det var litt uformelt, egentlig, forteller Nilsen.
Som BO selv har rapportert via åpne kilder, er det mellom 500–600 soldater fra Petsjenga-brigaden som er drept de siste elleve månedene.
– Veldig mange av de ble drept helt i begynnelsen, rundt mars. Men det finnes ikke offisiell statistikk på det, sier Nilsen.
På grunn av tapene, vurderer Nilsen og Staalesen Russlands trussel mot Finnmark som sterkt redusert.
– Det er fordi de har fått redusert både antall soldater og antall armerte kjøretøy.
Nordmenn strømmer til Russland ¬ ¬ I onsdagens Finnmarken forteller vi at nord-norske nordmenn strømmer til Russland som aldri før. På visumkontoret ved Det russiske generalkonsulatet i Kirkenes utstedes det visum og grenseboerbevis i rekordfart. Bare hittil i år er det utstedt nær 6000 visum og grenseboerbevis – mot totalt 7000 visum i snitt hvert år. Drivstoffturisme er blitt populært – og kirkenesværinger med sine store firhjulsdrevne biler drar gjerne over til Nikel (bildet) for å fylle opp tanken.
Begynte å ane konturene
Det var i 2013 at BO-duoen begynte å ane konturene av et mer autoritært og innesluttet Russland. Det var året før Krim-halvøya ble erklært som sitt av stormakten.
– Da hadde innstrammingene begynt, og grensevaktene var mindre medgjørlige. Reglene for hvordan man kunne reise i grensesonen endret seg, forteller redaktøren.
Den russiske regjeringen begynte i tillegg å stramme sitt grep rundt mediefriheten, og erklærte frivillige organisasjoner som «utenlandske agenter» – altså en fiende av staten.
– Det begynte brått å gå i en veldig antidemokratisk retning, men at det skulle bli så ille at man begynner å snakke om et nytt jernteppe, det hadde vi ikke trodd.
Utestengt
I 2016 ble Thomas Nilsen utestengt fra Russland, og han har ikke vært der siden. Han ble stoppet på grensa på vei inn til landet, og fikk opplyst av FSB at han som journalist utgjorde en trussel for føderasjonens sikkerhet.
– Så dette var ikke en endring fra 24. februar, men noe som skjedde over mange år. Vi skulle gjerne vært der flere ganger etter 2016, forteller Atle Staalesen, som sist var i Murmansk desember 2016.
Fredagspilsen og kulturell utveksling i Russland tok dermed en brå slutt for kollegaene. De har begge et håp om å igjen dra over grensa, men innrømmer at sannsynligheten for at det skjer med det første, er nokså lav.
– Når Vladimir Putin og bandittene rundt ham sitter i fengsel, så er Barents Observer klare til å etablere lokalkontor i Murmansk. Men det er ingenting som tyder på at det blir i morgen, slår Thomas Nilsen fast.
