Litauens president til VG: Vesten undervurderte «helt klart» Putin
Han står «klemt» mellom Russland og Belarus. Litauens president Gitanas Nausėda er han glad for å se Vesten flytte egne «røde linjer» for å hjelpe Ukraina.
Publisert: 13.02.23 kl. 17:23
Det har snart gått ett år siden Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina, og Europa har gjennomgått store endringer.
Noe som likevel er konstant, og nå enda mer utfordrende enn tidligere, er Litauens geografiske beliggenhet, klemt mellom den russiske enklaven Kaliningrad og det Putin-vennlige Belarus.
VG treffer Litauens president Gitanas Nauseda da han besøker Oslo mandag.
Nausėda har vært en av de tydeligste europeiske statslederne mot Putins angrepskrig.
Han er ikke mindre tydelig nå. Nausėda sier Ukrainas fremtid nå avhenger av vestlig alliertes, inkludert Norges, besluttsomhet.
Statslederen sier han ser det vestlige samfunnet gjennomgå et stort skifte i mentalitet, og kaller det « en veldig velkommen utvikling.»
– Nå ser jeg at våre vestlige allierte krysser stadig nye «røde linjer». Hver dag ser jeg endringer, og som regel er dette positivt, fordi folket, politikerne – de forstår nå at vi ikke kan akseptere denne krigen.
– Undervurderte vestlige allierte hva Putin var kapabel til?
– Før krigen, ja, helt klart. Etter krigen brøt ut, ser jeg en stor endring i måte å tenke på.
Illusjoner til side
Allerede da Putin først kom til makten for over tyve år siden sluttet Litauen å håpe på en positiv utvikling i Russland, sier presidenten til VG.
– Ingen kan føles seg trygge i denne situasjonen, fordi det er selve kjernen av (det russiske, red.adm) regimet. Å tro at de har et slags oppdrag overfor demokratiske land med å få dem til å leve etter den russiske forståelsen av verden. Vi har våre verdier og vi må ikke la oss knekke, sier president Gitanas Nauseda til VG.
Det øyeblikket Putin kom til makten i år 2000 sluttet Litauen å håpe på en demokratisk nabo, forteller han til VG.
– Da la vi til side alle illusjoner om at noe positivt kunne komme til å skje, og vi begynte å forberede oss. Først og fremst gjaldt det energisektoren, fordi vi opplevde et konstant press fra russiske energiselskap.
Litauen har gjennom mange år bygget opp en sterk nasjonal energiproduksjon.
Litauen var det første landet i EU til å annonsere en full stopp i kjøp av energiressurser fra Russland da krigen var et faktum.
– Dette var veldig viktig, fordi nå er vi ikke avhengige av russisk godvilje lenger. Du kan ikke forvente godvilje fra landet som nå bomber ukrainsk territorium.
Venn med Zelenskyj
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er en nær samarbeidspartner og venn av president Nausėda.
Nausėda besøkte Zelenskij i Ukraina dagen før krigen brøt ut den 24. februar i fjor. De siste drøye måneden har de to truffet hverandre to ganger, en av gangene i et trekløver med Polens president Andrzej Duda.
– Volodomyr er rett man på rett sted til rett tid. Han gjør en enestående jobb og vi må støtte han på alle måter han trenger, militært, økonomisk, finansielt.
Ukrainas inntog i EU og Nato var også et sentralt tema for møtet med Polens president. Han bekrefter at han ser på seg selv som en slags ambassadør for Ukraina i landets vei mot medlemskap i alliansene, og at han gjør det han kan for å hjelpe.
– Jeg føler meg særlig investert i det fordi jeg ser hvor komplisert og blodig denne krigen er. Jeg har besøkt Kyiv flere ganger både før og etter krigen startet. Jeg ser folk i øynene og forstår at jeg må støtte dem ved å gjøre mitt beste.
Kampfly
Litauen har vedtatt å bidra med luftvernsystemer til Ukraina, noe Zelenskyj har uttrykt takknemlighet for. Særlig er systemene viktige for å beskytte kraftverk.
Nå har Zelenskyj bedt Nato om kampfly, eller« vinger for frihet», ifølge New York Times.
Britene annonsert allerede onsdag 8. februar at de vil starte opplæring av ukrainske piloter i å håndtere vestlige kampfly i fremtiden.
Da advarte den russiske ambassaden i London britene, og sa det ville få «militære og politiske konsekvenser for det europeiske kontinentet å sende kampfly, og hele verden», ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.
Nauseda sier vi ikke må «la oss skremme av russisk propaganda».
– Selvfølgelig vil de forsøke å overbevise oss om at vi bare skal følge det som skjer i Ukraina uten å forta oss noe. Men det er veldig viktig å forstå at i dag er det Ukraina, og i morgen kan det være baltiske land eller Polen. I i overmorgen kan turen ha kommet til Romania, Ungarn eller andre EU-land.
Tettpakket agenda
President Nausėda har besøkt Oslo ved tidligere anledninger, da han fortsatt jobbet som sjeføkonom i banken STB.
Han lar seg forbløffe og glede av det pene været som preger Oslo denne mandagen i februar, men vil ikke ha mye tid til å nyte vintersolen.
Norgesbesøkets tema er først og fremst de aktuelle sikkerhetspolitiske spørsmålene og samarbeidet mellom Litauen og Norge i det skiftende sikkerhetspolitiske miljøet.
Nausėda skal møte med stortingspresident Masud Garakani, statsminister Jonas Gahr Støre og dessuten spise lunsj med Kong Harald. Et treff med representanter for Kongsberggruppen står også på programmet.
Oslobesøket er en del av en serie av reiser til Natos hovedsteder for å snakke om hva som kan oppnås under Nato-toppmøtet i Vilnius i juli.
Oslo er vertskap for det forberedende møtet for Natos utenriksministre i slutten av mai.
Publisert: 13.02.23 kl. 17:23