Matkrangel: Sammenligner NHO-sjefen med Marie Antoinette
Mímir Kristjánsson (R) satt kaffen i halsen og Per Vidar Kjølmoen (Ap) holdt på å kjøre av fergelemmen, da de leste NHO-sjefens uttalelser mandag.
Publisert: 13.02.23 kl. 18:16 Oppdatert: 13.02.23 kl. 19:52
VG ble med Ole Erik Almlid, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), på handletur.
Underveis fortalte Almlid at han mener det ikke er for dyrt med mat i Norge, og at det virker som det er en feilaktig oppfatning om store økonomiske marginer hos kjøpmennene.
– Mange har ikke råd til mat, som er en alvorlig situasjon. Det burde sjefen i NHO ta på alvor, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt til VG.
Etter kritikken sier Almlid at hans poeng er at ingen tjener på å fordele skyld eller peke på kjøpmennene.
– Økte priser er nå realiteten i hele Europa og skyldes faktorer som i stor grad ligger utenfor butikkenes kontroll, som for eksempel høye energikostnader. Dette ser vi gjennom hele verdikjeden, sier Almlid til VG.
Sjokoladepudding til folket
Sjokoladepudding var blant det som havnet i handlevognen til Almlid, som ifølge skattelisten for 2021 hadde en inntekt på rett under fire millioner kroner.
Handleturen får Kristjánsson til å sammenligne Almlid med Marie Antoinette, den franske dronning som i sin tid skal ha sagt «la dem spise kake», da hun ble konfrontert med at folket ikke hadde brød.
– Han burde ikke hete Ole Erik Almlid, men «Marie Antoinette Almlid». For han er en fyr med fire millioner i årslønn som kjøper sjokoladepudding og sier at maten ikke er dyr, sier Kristjánsson.
– «La dem spise sjokoladepudding!», altså.
Kjølmoen i Arbeiderpartiet spøker med at han ble så overrasket over Almlids uttalelser, at han på vei til Hareid i Møre og Romsdal holdt på å kjøre av fergelemmen.
– Matvarekjedene har levert rekordoverskudd og matvareprisene stiger mer enn andre priser. Da syns jeg det er svært overraskende at ledelsen i NHO står i matbutikken og sier at alt er ok. Med en årslønn på fire millioner er jo ikke dyrere mat noe problem, men om du jobber deltid, har dårlig råd eller står utenfor arbeidslivet er situasjonen en helt annen, sier Kjølmoen til VG.
– Debatten må vi tåle
Under handleturen uttalte Almlid at det er bra å tjene penger og ha lønnsomme bedrifter.
– Hvis du begynner å få marginer som går lavere enn nå, så er det et problem faktisk for mange. Altså hvis du synes at overskuddet er et problem, da kan du prøve å gå med underskudd. Da er butikken fort borte, sa Almlid.
Kjølmoen sier at ingen er uenige i at folk skal tjene penger, men at det ikke akkurat er noen fare for at matvarekjedene i Norge skal gå konkurs.
På fem år har Norgesgruppen og Reitan-konsernet økt sine overskudd med fire milliarder kroner, og resultatmarginene har gått i været, skrev Dagens Næringsliv forrige uke.
– Det er opplagt at vi må ha en politikk som undersøker maktforholdene i matvarebransjen og hvor pengene blir av, når eierne av butikkene har blitt blant Norges rikeste og har enorm markedsmakt, sier Kjølmoen.
Almlid svarer med å si at ingen ønsker høyere priser enn nødvendig, men at sunne bedrifter er tjent med en viss lønnsomhet.
– Den debatten må vi tåle å ta. Vi ser frem til resultatet av marginstudien som næringsministeren nå setter i gang, for den kan gi gode avklaringer, sier Almlid.
– Folk skal ha mat
Kristjánsson i Rødt mener det er spesielt å advare mot at butikkene fort kan bli borte, dersom marginene går ned.
– Butikkene vil aldri bli borte, folk skal ha mat, sier Kristjánsson.
Almlid avslutter med å svare at han kjenner mange hardtarbeidende kjøpmenn, som står på uke etter uke til små marginer.
– Rema 1000 har selv vært tydelig på at mellom tre og fire prosent lønnsomhet er en forutsetning for at de skal kunne fortsette å holde butikkdørene åpne, handle norske varer og skape norske arbeidsplasser, sier Almlid.
Publisert: 13.02.23 kl. 18:16 Oppdatert: 13.02.23 kl. 19:52