PST er sikre: – Russisk etterretning fører kilder i Norge
MARMORHALLEN (Nettavisen): Følg pressekonferansen med PST og Etterretningstjeneste direkte fra klokken 11.30 her:
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram innledet seansen før PSTs trusselvurdering, og han var klar og tydelig.
– Det er et stort alvor i det vi presenterer her. Både Russland og Kina benytter et stort utvalg av virkemidler mot Vesten. Alvoret setter et press på oss, og vi må videreutvikle Forsvaret. Vi har noen utfordringer, sa han innledningsvis.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl tok over ordet etter forsvarsministeren, og fortalte at det ikke er nytt at Norge blir utsatt for trusler.
– Men den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Norge opplevde også at terrortrusselen var på det høyeste nivået en stund, sa hun.
Og hun la til:
– Det kan dreie seg om kommuner som kan være utsatt for dataangrep, men det kan også være at enkeltpersoner kan bli utsatt. Alle bør ha et kritisk blikk. Vi har viktige verdier å beskytte som forsyningsårer og matsikkerhet, og vi har lagt til rette for at PST kan utføre oppgavene sine, det er viktig.
Trusselbildet
I den nasjonale trusselvurderingen (NTV) for 2023 redegjør PST i en stor rapport, det sammensatte trusselbildet som det norske samfunnet står overfor i 2023. NTV gir også en beskrivelse av hvordan man forventer terrortrussel-bildet vil bli i løpet av året, samt trusselbildet som norske myndighetspersoner står overfor. I innledningen av rapporten trekker de ut to sentrale punkter, Russlands forhold til Norge og Vesten etter at de gikk til angrepskrig mot Ukraina i fjor, og truslene fra ulike ekstremistiske miljøer.
«Krigen har fundamentalt endret relasjonen mellom Russland og vestlige land, inkludert Norge. Dette påvirker trusselen fra russiske etterretningstjenester i Norge. Etterretningstrusselen fra andre stater er imidlertid preget av kontinuitet, og det forventes ingen store endringer i inneværende år. Når det gjelder terrortrusselen vil den komme fra flere ekstremismeretninger. Trusselen vil i tillegg preges av at ekstremister i større grad tilpasser ideologi, modus og valg av mål ut fra egne preferanser. Dette gjør trusselen mer sammensatt, og kan føre til at det blir mer utfordrende å avdekke radikalisering og potensiell terrorplanlegging», står det å lese innledningsvis i rapporten.
– Vi mener at russisk etterretning er villig til å ta mer risiko, siden de har mindre å tape. Det er mindre kontakt på alle måter med Russland, og vi har sett eksempler på hvor Russland bruker ulike typer metoder for å innhente informasjon, fortalte PST-sjef Beate Gangås til Nettavisen.
– Russland, Kina, Iran og Nord-Korea har alle noe til felles. De har forsøkt seg på oss, men det er Russland som er den største etterretningstjenesten, sa hun på mandagens pressekonferanse i Marmorhallen.
Og hun la til:
– Mennesker med diplomatisk dekke kan hente inn informasjon fra andre mennesker. At russisk etterretning fører flere kilder i Norge, det er vi helt sikre på, sa Gangås.
Russiske etterretningstjenester
I dag skal PST-sjef Beate Gangås presentere de viktigste funnene i trusselvurderingen. Det som allerede står spesifisert i selve rapporten, er at flere land bedriver etterretningsvirksomhet på norsk jord og at russiske etterretningstjenester utgjør den største trusselen i Norge i 2023.
«Russland, men også andre stater, har etterretningsoffiserer som er utstasjonert i Norge. Disse vil fremdeles forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til informasjonen de søker. Det er lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Sabotasjehandlinger kan imidlertid bli et mer aktuelt scenario, dersom Russlands vilje til å eskalerekonflikten med NATO og Vesten øker», skriver PST.
– Hva er den største forskjellen på trusselbildet fra i fjor, Gangås?
– Det er helt klart en forskjell på den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er krig i Europa, og det har endret helt på forholdet mellom Russland og Norge. Det gjør noe med etterretningstrusselen, svarer PST-sjefen.
Les også: Europeiske land jakter på russiske spioner
I 2022 ble gjesteforskeren José Assis Giammarias på Universitetet i Tromsø, spionsiktet og varetektsfengslet, etter at PST var klare på han egentlig er en russisk spion med navnet Mikhail Valervjevitsj Mikusjin (44).
Har lite å tape
PST beskriver at Norge og Russland ikke er venner lenger, og på grunn av dette er det dårlig nytt for oss.
«For å kompensere for dette må russiske myndigheter i større grad bruke sine etterretningstjenester for å dekke landets informasjonsbehov i Norge. Det har en negativ innvirkning på den russiske etterretningstrusselen i Norge. En annen konsekvens av det forverrede forholdet mellom Norge og Russland er at Russland har mindre å tape, dersom etterretningsoperasjoner her til lands blir avslørt. PST vurderer det derfor slik at Russland kan akseptere høyere risiko i sin etterretningsvirksomhet i Norge», står det å lese.
PST forventer først og fremst at russiske etterretningstjenester vil være interessert i informasjon om aktører som er involvert i Svalbard, fordi øygruppen ble ikke et eget tollområde før i 2022.
«Vi forventer dermed at Russland vil kartlegge norsk kontrollvirksomhet på øygruppen», skriver PST.
Hele rapporten til PST kan du lese her:
Les også: Nasjonal trusselvurdering 2023.pdf
Gangås forteller at Russland og andre land vil gjøre sitt for å få tak i hemmeligheter.
– Det at det er sterke sanksjoner gjør at det blir høy oppmerksomhet hos oss på ikke-spredning. Med det menes at vi ikke ønsker at andre land skal få tilgang til varer som for eksempel våpenhemmeligheter, sier PST-sjefen.
RISIKO FOR NORGE: Russerne vil prøve å få tilgang til sensitiv informasjon i Norge, mener PST. Her ser vi landets president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Metzel (AFP)
Krigen i Ukraina
Rapporten som blir lagt fram nå i midten av februar, kommer drøyt ett år etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er imidlertid ingenting som tyder på at krigshandlingene vil ta slutt snart, snarere tvert imot.
«Informasjon som kan påvirke krigen i Ukraina, vil være av særlig interesse for Russland i 2023. Russiske etterretningstjenester vil blant annet rette oppmerksomheten mot norsk og vestlig respons på Russlands krigføring. Informasjon om hva Norge og andre vestlige land planlegger av militær støtte samt om politiske og økonomiske tiltak mot Russland, vil sannsynligvis ha høy prioritet», er PST’ sin krystallklare oppfatning.
Les også: Putin ble lurt trill rundt. Det mener eksperten var særdeles viktig
Krigen i Ukraina har også ført til Norge at har tjent enda mer på olje og gass, fordi europeiske land ikke ønsker lenger å være avhengige av Russland.
«Videre har norsk energiforsyning til Europa fått en enda større sikkerhetspolitisk betydning som følge av krigen i Ukraina. I året som har gått, har vi sett et Russland som ønsker å sette europeisk energisikkerhet under press. PST forventer derfor at Russland i 2023 vil forsøke å innhente informasjon om de fleste forhold ved norsk olje-, gass- og kraftsektor», poengterer PST.
Selv om russerne ønsker sensitiv informasjon, mener PST at det er «lite sannsynlig» med russiske sabotasjehandlinger på norsk jord i 2023.
Etterretningstjenesten nevnte under mandagens seanse at Russland har lidd store tap i Ukraina, siden invasjonen 24. februar i fjor.
– Vi anslår at 100.000 soldater har blitt drept eller såret, sa etterretningssjef Lars Nordrum.
GOD BUSINESS: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vet at pengene renner inn i statskassen på grunn av krigen i Ukraina, og dette ønsker russerne å vite mer om. Foto: Beate Oma Dahle (NTB)
Terrorbildet
Etter masseskytingen i Oslo i fjor ble islamisten Zaniar Matapour siktet for terror. I januar i år ble også den kjente islamisten Arfan Bhatto siktet for medvirkning til grov terror. PST frykter at lignende handlinger kan skje igjen i løpet av 2023.
«Fjorårets angrep kan fortsatt inspirereandre som har en intensjon om å begåterror. Selv om den direkte inspirasjonseffekten reduseres over tid, ser vi at gjennomførte terrorangrep kan fortsette å inspirere potensielle terrorister i mange år», understreker PST.
Og de fortsetter:
«PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Terrortrusselen kommer først og fremst fra personer som er inspirert av ideologien og budskapet til terrororganisasjonene ISIL og al-Qaida. Disse kan motiveres til handling av ytringer eller gjerninger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer og religionen islam».
– Vi forsøker å gi så nøyaktige beskrivelser av trusselbildet som mulig slik at politiet skal få støtte i sine beslutninger, forteller PST-sjefen.
TERROR I OSLO: Her ser vi politiet i aksjon etter masseskytingen i Oslo i juni i fjor. PST mener at lignende hendelser kan skje igjen. Foto: Javad Parsa (NTB)
Trusler mot myndighetspersoner
I rapporten blir det også viet et avsnitt om trusler mot myndighetspersoner, noe som PST ser på som en reell problemstilling i år.
– Det er kommunevalg i år, og vi må derfor være oppmerksom på trusler mot myndighetspersoner. Mange politikere opplever hets og sjikane på nett, og derfor har dette høy prioritet for PST i 2023, forteller Gangås.