Tar butikkene i forsvar: − Det er bra å tjene penger
REMA 1000, MAJORSTUA (VG) Matprisene fortsetter å øke. Men NHO-sjefen mener det ikke er for dyrt med mat i Norge.
Publisert: 13.02.23 kl. 04:58
Næringsminister Vestre er matbransje-forskrekket.
Butikkene blir bedt om å huske sitt samfunnsansvar: Ikke øk mer enn absolutt nødvendig.
Nå rykker Ole Erik Almlid ut og tar medlemmene sine i forsvar mens han i – VGs syn – får unnagjort en lynrask helgehandel.
– Akkurat nå synes jeg debatten bærer preg av at man peker på noen. Samfunnsansvar er også å sikre at butikken går i pluss. Det er bra å tjene penger og å ha lønnsomme bedrifter, sier sjefen for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Han representerer butikkjeder som Reitangruppen (Rema), NorgesGruppen (Kiwi, Meny, Joker) og Coop som han mener til tider har blitt utpekt som synderen for de høye matprisene.
Almlid småløper hyllelangs med VG på slep.
– Jeg skal ha sjokoladepudding.
– Sjokoladepudding?
Jeg skal være på hytta alene, så da kan jeg kjøpe pudding.
– Slå deg litt løs.
– Slå meg litt løs.
Fra pudding til poenget:
– Hvem peker på synderen?
– Vi ser det blant annet fra regjeringshold og generelt i debatten nå. Det virker som det har bredd seg en feilaktig oppfatning om store marginer hos kjøpmennene. Tre-fire prosents margin er nest lavest i varehandelen i Norge. Kun elektronikkbransjen driver med lavere marginer.
Likevel. Det er god butikk å drive butikk: På fem år har NorgesGruppen og Reitan-konsernet økt sine overskudd med fire milliarder kroner, og resultatmarginene har gått i været, skrev Dagens Næringsliv forrige uke.
– Pandemien ga rekordoverskudd – og volumet er jo massivt?
– Ja, som i veldig mange andre bransjer. Men hvis du begynner å få marginer som går lavere enn nå, så er det et problem faktisk for mange innenfor. Altså hvis du synes at overskuddet er et problem, da kan du prøve å gå med underskudd. Da er butikken fort borte.
For å fjerne mistenkeliggjøringen ønsker han derfor velkommen marginstudien som næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har foreslått. Den skal se på hvor pengene blir av – og hvem tjener på prisøkningene.
– Synes du det er for dyrt med mat i Norge nå?
– Nei, det synes jeg ikke. Jeg forstår at noen vil reagere på at jeg sier det. Ja, prisene har økt mer enn vi er vant til, og jeg skjønner godt at det er krevende for mange. Skal butikkene overleve, må de ha et visst overskudd. Det er realiteten. Og nordmenns budsjettandel på mat er blant de laveste i Europa.
Etter Sveits har Norge Europas dyreste mat. Men vi bruker mindre av lønnen vår på mat enn utlendinger.
– Og husk, når vi kjøper kjøttboller her, så har det vært gjennom veldig mange ledd. Gjødselprisen har økt for bonde. Transporten er dyrere, dieselen er dyrere, strømmen er dyrere. Så det er jo ikke noe rart at prisen er gått opp.
– Butikkjedene har hatt rekordhøye marginer de siste årene. Når de har muskler, kan de ikke da presse prisene langt ned i en dyrtid?
– Når konkurransen fungerer, så blir prisene lavere. Det så vi eksempel på i forrige uke da Kiwi senket prisene og de andre måtte følge etter.
Han sikter til at Kiwi valgte å hoppe bukk over prishoppet som skjer 1. februar hvert år (når leverandørene øker prisene inn til butikk). Da tok det ikke lang tid før konkurrentene også satte ned prisene.
Uansett har matprisene skutt i været det siste året. Vi må tilbake 40 år i tid for å se noe lignende.
– Smør har vel økt 57 prosent på fem år. Er det ikke en sjanse for at butikkene øker priser på det vi må ha og tar priser ned på det vi ikke er så bevisst på?
– Men der tror jeg også konkurransen fungerer godt. Faktum er at verdikjeden fungerer godt. Og det er jo slik at mange setter pris på at du har norskprodusert smør. Og at det foredles og selges i Norge.
– Du har 4 millioner i inntekt. Når du ikke kjenner det på lommeboken, er det ikke da lett å si at du gjerne betaler for norsk mat?
– Ja, jeg er privilegert. Når matprisene øker på toppen av både boligrentene og strømkostnadene, har jeg har null problem med å forstå at mange kjenner det på kroppen.
I butikken møter NHO-sjefen på kjøpmann Mehmet Tekinoz. Hans jobb er å få kunder inn i butikken. Ser han at prisene hos konkurrentene går ned, endrer han prisene:
– Det kan hende vi har høyere priser innimellom, men det varer ikke så veldig lenge. Det er snakk om timer, kanskje minutter. Prisene justeres flere ganger i løpet av en dag.
Det er ikke bare pudding Almlid skal ha med seg på fjellet. Grillpølser, egg, kaffe, smør og bondebrød til 45 kroner skal også med.
– For to uker siden skrev vi at det var 50 kroner for et brød på Rema. Betaler du gladelig det?
– Det synes jeg det kan være verdt å betale for et godt brød. Jeg er veldig glad i brød. Du kan få brød for 50 kroner, 10 kroner eller 80 kroner.
– Det du handlet nå. Synes du det er en god pris?
– Ja, jeg synes det er en god pris. Jeg betaler det.
Publisert: 13.02.23 kl. 04:58